Publisert 6. november 2020

Også vi foreldre trenger trøst

Publisert 6. november 2020

Også vi foreldre trenger trøst
Synes du også at livet som forelder er ganske hardt av og til, kanskje til og med ganske ofte? I så fall er det fullt forståelig, vi kan alle kjenne det sånn. Derfor kan vi si at det ikke bare er våre barn som trenger trøst jevnt og trutt. Vi kan også trenge det. Vi vil også trenge litt godhet og forståelse av andre voksne, fra en partner eller venn, når vi føler oss utmattede eller slitne. Det er nemlig ganske hardt å være forelder, og vi kan alle streve med å få det til med våre barn.

For noen er det hardt å miste mange timer søvn de første årene. For andre er det vanskelig å bli enige seg imellom om fordeling av oppgavene. Flere har barn som ofte blir veldig sinte, mens andre har barn som lukker seg inn i seg selv og er vanskelige å få kontakt med. Ferier blir ikke så kjekke som en hadde sett for seg, og en kan grue seg til julefeiringen. Bekymringer og stress kan sette seg i kroppen og få oss til å se mørkt på fremtiden.

For de fleste foreldre har også denne corona-tiden vært en ekstra belastning. Vi har blitt både engstelige og utmattede. Vi har måttet være lærere for våre skolebarn, vi må passe på smittefare hele tiden, vi har vært og er fortsatt ganske isolerte, og mange av de vanlige rutinene har blitt endret. Med andre ord, livet er hard for oss foreldre!

Typiske tunge tanker
Det er vanlig å i perioder kunne få tunge tanker om oss selv som foreldre, og disse kan ende opp som regelrette tankefeller (at vi tror det er sant). Derfor må vi dele disse tankene med noen. Virkeligheten er alltid mer nyansert.

«Jeg er en mislykket forelder». Denne er ofte vanlig hvis barnet har en periode med ulike utfordringer, for eksempel på skolen, eller i leken med andre. Den kan også bli utløst av at barnet for eksempel viser mye vilje og uregulerte følelser. Tanken er ganske vond i seg selv, og den setter seg ofte i kroppen slik at du blir fysisk sliten i tillegg til trist i humøret.

«Barnet mitt utvikler seg ikke slik jeg ville». Selv om vi gjør alt «rett», kan barnet likevel få en annen utvikling enn hva vi hadde håpet. Det er mange faktorer som påvirker utviklingen som vi ikke kan kontrollere, for eksempel medfødte disposisjoner. Denne tanken er veldig plagsom og føles stressende, og kan gjøre oss irritable overfor barnet.

«Barnet mitt liker meg ikke». Denne tanken kan for eksempel bli utløst av små situasjoner der barnet avviser deg eller er sint på deg som forelder, eller at du over tid føler barnet søker andre fremfor deg. Dette er en veldig tung tanke som kan få deg til å føle sorg, og du kan få lyst til å trekke deg tilbake fra barnet og la det være alene.

– «Alle familier koser seg sånn utenom oss». Detter er en ganske ny og tidstypisk tanke, som i stor grad henger sammen med at vi er mer fokuserte på å vise et idyllisk bilde av egen familie utad nå enn tidligere. Vi bli derfor bombardert med bilder av lykkelige familier, mens vi selv kanskje føler oss i en helt annen verden. Tanken kan gjøre deg ganske deppa, og i verste fall ødelegge lysten din til å være sosial.

«Jeg blir for ofte for sint på barnet mitt/jeg klarer ikke å trøste barnet mitt». Disse tankene skaper ofte dårligst samvittighet i oss som foreldre, og får oss lett triste. Tankene er ofte vanskelig å bli kvitt, og gir en følelse av tomhet. De oppstår lettere i perioder vi er slitne, da vi ikke alltid klarer å møte barnets behov, eller hvis vi opplever stress på andre arenaer i tillegg til hjemme. Tankene kan gjøre oss ettergivne eller overdrevent snille, eller også faktisk (enda) mer irritable.

Trøst gir styrke
Foreldrelivet er ofte ganske dramatisk, dumme situasjoner vil oppstå, og vi kan bli gående å bære på vonde minner vi ikke hadde trengt å slepe med oss. Vi fortjener virkelig litt trøst av og til. Denne trøsten må vi foreldre gi hverandre. Vi må tørre å spørre hverandre hvordan vi har det, og tåle å lytte til det vonde som blir fortalt. Hvis vi får litt omsorg og trøst, vil vi også lettere klare å holde tunge tanker på avstand, eller til og med få dem ut av hodet. Trøsten kan nullstille oss, og gjøre oss klar for nye gode øyeblikk med barnet. Barnet våkner hver dag og er klar for å ha det fint med deg, klar for å oppdage verden sammen med deg. Klar for å oppleve kjærlighet fra deg. Det kan du være helt sikker på.