Som fosterforeldre og i jobben med fosterbarn, er et av våre viktigste verktøy evnen til å mentalisere. Det hjelper oss å se at barnet er mer enn det det viser oss i ord og handlinger. Ordene og handlingene kan gi mening når vi forstår hva som ligger i barnet, i form av barnets historie, erfaringer og den daglige påvirkningen de står i. Slik kan jobben som fosterhjem og jobben med fosterbarna bli mer forståelig, og barnet kan selv lære å forstå seg selv og andre. Klarer fosterbarnet å forstå seg selv og andre, har det fått med seg en livsviktig ferdighet videre i livet. Mentalisering er en avgjørende sosial kompetanse for å klare seg godt i en kompleks verden.
Mentalisering
Tre beskrivende definisjoner på mentalisering (Skårderud m.fl., 2016) ;
- Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander
- Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden
- Å forstå misforståelser
I en sosial situasjon skal en fosterforelder evne å se seg selv og hvordan en selv påvirker situasjonen og den andre. Samtidig som en undrer seg over hva som ligger i sinnet, følelsene og tankene til fosterbarnet. Dette sier noe om at det å være opptatt av egne og andres mentale tilstander er viktig som omsorgsperson. Slik kan en unngå å legge til grunn det en selv tenker og føler, og heller forstå hva som ligger i den andre. Det er en nyttig egenskap som hjelper oss å forstå hvorfor misforståelser har oppstått. Skårderud bruker metaforene å kunne lese mellom linjene og forstå underteksten.
Mentalisering som forståelsesramme og verktøy
Det er viktig å se barnet, og slik det fremstår, som mer enn bare her og nå. Barnet har alltid følelser og tanker vi ikke ser. Vi må være nysgjerrige på hva disse er, slik at barnets handlinger blir forståelige for oss. Da kan vi lettere sette ord på og hjelpe barnet til å forstå sine egne følelser, seg selv og sine handlinger.
Mentalisering er også å forstå seg selv. Vi voksne må vite at hvordan vi har det, hva vi føler og hva vi tenker påvirker oss. Det påvirker vår evne til å mentalisere og tåle andre. Har vi selv en dårlig dag kan vi gå ut fra at vi ikke er like gode som vanlig til å forstå og hjelpe barnet med dets reaksjoner og handlinger. Det oppstår lettere misforståelser.
Hvorfor er mentalisering så viktig?
Mentalisering er viktig i arbeidet som fosterhjem for at vi skal klare å se forbi atferden til fosterbarnet, ved å hele tiden forsøke å forstå hvorfor barnet gjør som det gjør. Slik kan fosterforeldrene tåle barnets atferd bedre og ha mer forståelse for barnet. Da er det lettere å holde ut utfordrende atferd og atferd som ikke er forståelig for andre rundt. Og ikke minst hjelper det oss å akseptere barnet slik det er. Barnet er ikke det det gjør. Først når barnet føler seg akseptert for den det er vil fosterforeldrene kunne gi den støtten barnet trenger for å utvikle seg positivt.
Fosterbarn har ofte ikke fått en omsorg i oppveksten som har hjulpet dem til å utvikle god sosial kompetanse og sunne relasjoner. Gjennom trygg og god omsorg, der de voksne forstår og støtter barnet, vil barnet få muligheten til selv å utvikle den sosiale kompetansen mentalisering – å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden.
Betydningen av et «dra til helvete!»
Har du som fosterforelder satt en grense som ungdommen ikke liker vil et «dra til helvete!» kanskje bety at ungdommen forteller at «jeg liker ikke å bli begrenset og ikke få det slik jeg vil». Kommer ungdommen hjem og er oppkavet, stresset og går rett på rommet uten å si hei, og du vil høre hva som er galt og banker på døren. Da kan et «dra til helvete!» bety at det er vanskelig å snakke om det som er galt. Det betyr ikke at du er uønsket og at ungdommen vil ha deg bort.
I hvilken situasjon ville vi grepet fatt i at ungdommen bruker ufint språk, satt grenser for språkbruken og hjulpet ungdommen å finne andre måter å vise sin frustrasjon på? Og i hvilken situasjon ville vi ventet med dette og heller fokusert på at her opplever jeg at du ikke har det bra, har det er skjedd noe som var vanskelig for deg?
Et annet eksempel kan være at barnet kommer til deg, men samtidig viser en avvisende atferd. Barnet unngår blikkontakt, sitter med ryggen til og ser på mobilen. Da kan vi føle at barnet er avvisende mot oss, men ved god mentalisering kan vi forstå at barnet søker oss, men ikke har evne til å skape kontakt selv og ikke er bevisst at det har en avvisende atferd.
Vårt mentale kompass
Vi kan si at mentalisering er et mentalt kompass vi kan bruke til å navigere etter i omsorgen for fosterbarnet. Godt for oss og godt for barnet. Ingen kan klare å treffe 100% på å forstå verken seg selv eller andre 100% av tiden. Men å respektere og være bevisst at vi alle er mer enn vi viser, og at dette påvirker oss, gjør at vi har en bedre sjanse til å treffe ganske så bra.
Følg oss på Instagram
Foto: Bermix Studio, Unsplash