Kapp de gode håp ligger nær sørspissen av Afrika, og har fått navnet sitt etter at den portugisiske oppdageren Bartolomeo Dias i 1488. Han kalte odden «stormpynten» fordi den var så vanskelig å passeres, da vær- og havforholdene var så uforutsigbare og farlige. Å runde Kapp de gode håp var en viktig milepæl for sjøfarere i gammel tid. De visste at dersom de klarte å runde den farlige odden, hadde de et godt håp om å nå India. Tenk deg den gleden de må ha følt når de hadde mestret denne vanskelige kyststrekningen. Dette må ha gitt dem enorm styrke og mot til å seile videre mot India.
Håpet er en drivkraft som gir oss mot, styrke, vilje og glede, selv når håpløsheten er stor. Håpet blir ikke gitt oss, ei heller kan vi kjøpe håpet. Håpet skapes av deg og meg. Det er en måte å leve på, noe man gjør, man venter ikke, og alle kan gjøre noe. Håp skapes i menneskemøtene, også i de ordløse øyeblikkene. Å se gleden i din demente mors øyne, når du kommer på besøk, skaper håp og mening. Fellesskapet og samhørigheten i slike øyeblikk gir en positiv retning – vi hører sammen.
I boken «Gud og de vonde» retter Torborg Aalen Leenderts søkelyset på forholdet mellom mening og meningsløshet. Hun sier at få ting i livet betyr så mye for oss som det som har med mening å gjøre: – at vi betyr noe for noen – og at livet kjennes meningsfylt. Ikke minst kan det utgjøre en stor forskjell dersom det vanskelige i livet kan få mening – og ikke bare er totalt meningsløst. Torborg Aalen Leenderts forteller videre i boken om barna som kom til et barnehjem i London under krigen. De hadde lidd nød på forskjellig vis, og selv om de nå var i trygge hender, kjente de seg ikke trygge på om de ville ble ivaretatt neste dag. Utryggheten satt i kroppen deres. Dermed kom de ansatte på at de kunne la barna få sove med et stykke brød i hånden. Brødet ble et symbol de kunne ta med seg inn i natten for å sove trygt og slippe å være redd for morgendagen. Omsorgen fra de ansatte og brødet gav dem håp.
Å hjelpe noen som har blitt skadet kan oppleves vanskelig og vondt. Så mye er knust, så mye er ødelagt. Gjennom ditt håp kan sår og skader heles. Det som var tapt, finnes igjen og de som var ødelagt kan bli reparert. At noen har tro på deg, ser deg, gleder seg over deg, gir deg mat når du er sulten, en varm seng når du er trett, et varmt blikk når du er usikker, gleder seg over deg – skaper håp og mening for livet.
Advent og jul nærmer seg. For mange er denne tiden vond og vanskelig, ensomheten og håpløsheten kan føles stor. Håpet skapes av deg og meg, så la oss være håpsbærer for hverandre. Håp er drivkraften som gir oss mot, styrke, vilje og glede, selv når håpløsheten er stor.
Fin advent!
følg oss gjerne på instagram
Foto: Lukas Langrock, Unsplash